Å være stuck

30. april 2018

Et fenomen som rammer mange mennesker i dag er å være stuck. Å være stuck er å stå fast. Vi kaller det for en freeze reaksjon. Noe i oss er i ubalanse, vi ønsker endring, men vet ikke hva vi skal gjøre for å få til denne endringen.

Som barn var jeg stuck i 2 år. Gipset på bena og lenket til sykesengen etter operasjoner. Mamma forteller at jeg løp og løp etter at jeg ble fri. Det er akkurat samme prosess som skjer emosjonelt når vi løses fra freeze reaksjoner, energiene/følelsene inni oss løper løpsk. De overveldes oss. Dette er en annen måte å være stuck på.

En freeze reaksjon oppstår når man er i en situasjon man ikke vil være i, uten at man har mulighet for å endre dette. Vi kan verken kjempe oss ut av det (fight) eller flykte vekk fra situasjon (flight). Kroppen vil da automatisk skru av den sterke spenningen som er i oss, og vi går inn i en freeze reaksjon.

NÅR vi går inn i en freeze reaksjon merker vi ingenting. Tvert imot en freeze reaksjon oppleves ganske godt, da den frir oss fra noe som er uutholdelig. Vi kan godt si at en freeze reaksjon er en emosjonell bedøvelse. Det er først flere år etterpå, at bedøvelsen går ut og denne glemte hendelsen på ny dukker frem i bevisstheten.

Hadde vi mennesker vært laget slik at et glemt minne dukket frem klart og tydelig, ville livet vært enklere. Slik er det ikke. Ubearbeida hendelser i vårt liv dukker frem i bevisstheten i form av symptomer og plager. Plager som ikke forsvinner selv om årene går. Noe som skyldes at en freeze reaksjon sitter i nervesystemet helt til vi har løst den opp.

Typiske tegn på en freeze reaksjon er avmakt, tretthet, kommer ikke i gang, håpløshet, svimmel, kvalme, mage/tarm problemer, tanketom og handlingslammet.

Noen ganger opplever vi også kjemp og flykt reaksjonene i kroppen samtidig. Typiske reaksjoner er her indre uro, hjertebank, rastløs, slapper aldri av, alltid på vakt, finner ikke roen, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, panikkreaksjoner, tankestress, hodepine, smerter, høyt blodtrykk.

Dersom du har slike vedvarende reaksjoner, er det sannsynlig at du har noe som er ubearbeida i systemet ditt. At du ikke forstår hva det kan være skyldes at dette er trolig fortrengt. Det er plagene dine og ikke tankene dine som viser om du bærer på indre stress i kroppen. 

Det naturlige for mennesket er å søke en forklaring på sine plager. Uvisshet gnager i oss. Mange mennesker finner ro med forklaringer som diagnoser. På en måte er dette riktig. Men, slike diagnoser er noe annet enn å løse opp indre stress. Diagnoser er en merkelapp som viser hvordan stresset har manifestert seg i kroppen.

Her er det lett å blande kart og terreng. Kart er diagnoser, terrenget er kroppen din. Årsaken til indre stress og plager finnes i terrenget, ikke i kartet. Vi må oppsøke terrenget dersom vi skal forstå plagene våre og løse de blokkeringer vi selv har skapt.

Indre stress over lang tid gjør at kroppens systemer bryter sammen – vi får da en kronisk sykdom.

Mange personer som er stuck mangler 2 viktige knapper i sitt system: STOPP KNAPPEN OG NEI KNAPPEN. Gabor Mate viser oss gjennom sine bøker og videoer på youtube at det bare er et tidsspørsmål før kroppen sier nei, når man ikke klarer å ivareta egne grenser. Når man ivaretar andres behov foran egne. Resultatet blir da kronisk sykdom eller alvorlig sykdom. En sykdom som tvinger oss til å endre noe vi ikke er i stand til å endre av oss selv.

ACE Studien (Felitti, 1998) fra USA viser oss at det er sterk sammenheng mellom å bære på indre stress fra barndommen og det å bli syk som voksen. Studien er basert på svar fra 9508  personer som kom til sykehus for medisinsk behandling. Mer enn 50% svarte at de hadde opplevd mer enn én vanskelig hendelse i barndommen. Sykdommer de utviklet som voksne var hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, skjelettsykdommer og leversykdom. Men også depresjon, suicidalitet, familievold, alkoholisme og andre psykologiske symptomer.

Vi lever i et samfunn hvor vårt helsevesen blander kart og terreng. Hvis vi tar på alvor at vi blir syke av ubearbeida hendelser, burde det vært obligatorisk for alle syke voksne å lære hvordan man kan bearbeide indre stress.

Røykeloven lærte meg at det umulige er mulig. Jeg ønsker meg en helseminister som kan innføre obligatorisk yoga for å motta trygdeytelser. Yoga handler om å bli kjent med egen kropp, lære i gi slipp på indre stress, lære å heale seg selv. Selv om det er vanskelig, er det fullt mulig å lære. For alle som vil. På samme måte som alle som vil kan lære å sykle, lære å svømme, lære å kjøre bil.

Å løse opp i indre stress er en ferdighet man kan lære.  

JA TIL YOGA I SKOLE OG ARBEIDSLIV, gjerne betalt av det offentlige. Vi må som samfunn fokusere på å lære mennesker om terrenget (sin egen kropp). I dag fokuserer desverre helsevesen og utdanning på å lære folk opp i å lese kart (om sykdommer og hvordan leve med disse). Kart og terreng er to ulike ting.

Selv møtte jeg veggen for 11 år siden. Fikk krystallsyken. En stuck sykdom slik jeg ser det i dag. Jeg var den gang takknemlig at jeg ikke fikk ME eller ble høysensitiv, som er andre måter vi  beskriver det å være stuck på.

Å være stuck handler om å bære på ubearbeida indre stress. Det er reaksjonen du har i kroppen, og ikke tankene dine som viser om du er stuck og bærer på indre stress. Mange som er stuck overser noe viktig. De ser ikke at de selv forklarer vekk eget ansvar for de problemer de strever med.

Ingen andre enn deg selv kan løse blokkeringer i din psyke. Ingen andre enn deg selv kan bearbeide det som er ubearbeidet i deg. 

Å ha ansvar for egne problemer når man er stuck betyr ikke at man har valgt å bli syk. Ingen velger dette bevisst. Å bli stuck er en ubevisst prosess. Men, ingen kan endre det de selv ikke eier. Første skritt for de som vil hjelpe seg selv ut av problemene er å ta ansvar for sine plager. Alle som vil kan hjelpe seg selv til et bedre liv, om de lærer hvordan de kan gi slipp på indre stress.

Når livet setter seg i kroppen

Man merker dette på flere måter. Hverdagen styres mer av plager enn av bevisste valg. For mye spenning gir smerter og stivhet, for lite spenning gir nummenhet, og at man mister kontakten med seg selv og livet. Et godt kart å bruke for å sjekke om man bærer på indre gammelt stress er flykt, kjemp og frys reaksjonene (se ovenfor). Disse viser om du har stress i kroppen, men de viser ikke årsaken til stresset. Årsaken til stresset kan vi grovt dele inn i følgende områder.

1. Ytre hendelse, noe du har opplevd som overveldet deg.
2. Din relasjon til dine foreldre, noe som var vanskelig som barn
3. Noe du ikke opplevde i din barndom, men som du trengte
4. Noe som påvirker deg, fordi det har skjedd i din familie
5. Noe som påvirker deg, fordi det har skjedd i dine omgivelser
6. Karma, noe en har med seg fra tidligere liv.

Ad 1. Jeg har alltid visst at jeg var gipset og operert som barn. Men først som voksen forstod jeg hva dette gjorde med meg. Når jeg bearbeidet denne perioden kom jeg i kontakt med uutholdelg smerte. Smerte som jeg hadde stengt ute fra bevisstheten i flere tiår.

Jeg visste ikke at jeg bar på fortrengt smerte. Det jeg visste var at jeg hadde en motor inni meg jeg ikke kunne skru av. En motor som produserte plager i livet mitt. Min motor gav meg indre uro, rastløshet og søvnvansker. Det var først etter at jeg bearbeidet gipsperioden og sykehusoppholdet, at denne indre motoren ble avskrudd. Det var da ikke mer energi (ubearbeidet materiale) til å holde motoren i gang.

Ad 2. Noen barn opplever en hjemmesituasjon som ikke er trygg. Det kan handle om sykdom, rusmisbruk, fattigdom, vold, familiekrangler og samlivsbrudd. Utrygge situasjoner kan medvirke til fortrengt indre stress. Husk at det som er fortrengt, ligger i kroppen som en motor som produserer symptomer til du selv løser dette opp.

Det er ikke tankene dine eller det at du ikke husker noe vanskelig, men plagene dine som viser deg om du bærer på indre stress. 

Ad 3. Et barn trenger mer enn seng å sove i, mat og spise, klær på kroppen. Et barn trenger å bli møtt som den de er. Få lov til å vokse og utvikle seg til den de ønsker å være. De trenger også hjelp til å bli kjent med egne følelser, som er kroppens kompass. Uten kontakt med eget kompass, er det mye vanskeligere å leve sitt eget liv som voksen. Da havner man lett i den fellen at man tar mer hensyn til
andre enn seg selv, og blir stuck her.

Barn som ikke opplever å få sine behov dekket opplever utviklingstraumer. Det barn trenger er å oppleve: kontakt, ubetinga kjærlighet, oppmerksomhet, respekt, å føle seg verdifull og å føle tilhørighet. Følelsen av å ikke være elsket eller ivaretatt skaper en følelse av skam-sinne. En slik følelse er nesten umulig å uttrykke, og blir av den grunn ofte fortrengt. Og av den grunn kan slik spenning vare livet ut. Personer som bærer på skam- sinne opplever seg ikke sinte. De opplever seg stressa, har spenninger i kroppen, er stive, har tankstress og indre uro. Angst kan handle om dette.

Noen voksne vil ikke ta inn over seg at stress fra barndommen kan forårsake problemer som voksen.
De tenker at de har forsont seg med oppveksten. Og da er de ferdig med den. Men kanskje ikke helt, fordi samtidig inni den voksne kan man også ha en yngre utgave av seg selv. Det indre barnet har kanskje ikke forsont seg med barndommen. Det indre barnets smerte er ofte en motor som produserer plager hos voksne.

Sinne er en følelse som oppstår når noen tar fra oss noe som betyr mye for oss. Eldre søsken kan oppleve sterkt sinne mot yngre søsken, dersom de mister foreldres oppmerksomhet. Slik sinne og sjalusi kan vare livet ut. Ingen innrømmer slike prosesser. Man finner istedenfor trekk ved den yngre som irriterer (triggere), som gjør at man kan bortforklare egne følelser.

Ad 4. Vi kan også bære på sorger og traumer som skyldes hendelser som har skjedd i vår familie. Dette kalles epigenetikk. Slike reaksjoner er som andre traume reaksjoner, de vedvarer til vi selv løser dem opp. Det er mulig å løse opp også slike fastlåste knuter, selv om man ikke praktiserer dette i
helsevesenet. Man må da søke hjelp fra noen som kan arbeide med slike tema.

Ad 5. Våre plager kan også ha røtter til ulukker, naturkatastofer, krig. Vi kan selv bli påvirket av hendelser som vi selv ikke er skyld i, men som gjør at vi må endre våre liv. I en mye mindre skala, er det mange som påvirkes av å jobbe i systemer som er stuck, eller av å være i familie med eller ha venner som er stuck. Skal du samarbeide med kolleger, familie, venner eller en partner som er stuck, er det stor fare for at du selv blir stuck, og utvikler symptomer på indre stress.

Ad 6. Våre plager kan også ha røtter til tidligere liv. Det er ikke lenger enn en uke siden jeg opplevde dette sist gang på mitt kontor. En klient som var stuck, i flere år. Arbeidet vi gjorde sammen viste at dette trolig hadde røtter til tidligere. liv. Det, hadde vi ikke tenkt på før. Om det var slik eller ikke vet vi
ikke enda. Vi vet først slike ting dersom plagene dempes eller forsvinner.

At plager dempes eller forsvinner er eneste sikre tegn på at vi har løst en indre blokkering.

Som samfunn er vi stuck, fordi vi overser at de fleste symptomer og plager skyldes levd liv. Vi må slutte og blande sammen kart og terreng. Vi må endre fokus vekk fra diagnoser mot levd liv. Hva har du opplevd som gjør at du mestrer livet ditt med de symptomer du har, er et mye mer løsningsorientert spørsmål enn hvilke diagnoser har du.

Vi er også stuck dersom vi sier til oss selv at det ikke handler om oss selv. Vi blir da ofre som sykdom. En offerposisjon er en fastlåst posisjon preget av maktesløshet. En offer posisjon farger vår persepsjon, evne til å se klart det som er. Vi får da «briller» på nesen som stenger ute alle impulser som viser at dette kan handle om en selv. At det er vi selv som må gjøre endringer i oss selv (indre liv) og i vårt ytre liv for å bli friske.

Et utviklet offer, er en person som forsøker å kontrollere indre stress ved å be andre ta hensyn, slik at de slipper å trigges for sine plager. Dette er personer som ser krystallklart hvordan andre kan ta hensyn til dem. Men de ser ikke hvordan de kan hjelpe seg selv ut av det fastlåste. De er stuck. De manipulerer sine omgivelser med sine symptomer (ofte ubevisst).

I psykologien kaller vi dette for offer og overgriper energier. Alle av oss har disse to energiene i oss, på ulike måter. Så lenge vi nekter å erkjenne dette, er vi stuck. Da kan vi ikke bli heale oss selv. Da kan vi ikke bli hele. Da kan vi ikke bli fri våre plager.

Vi har alle ansvar for våre plager

Vi har alle ansvar for våre følelser. Også de vi har fortrengt. Vi har alle ansvar for det som skjer i livene våre, fordi det er vår reaksjon på det som skjer, og ikke hendelsen i seg selv som setter seg i kroppen. Det gode med å tenke slik er at vi ikke lenger er avhengig av at andre for å heale oss selv.

Et barn som opplever en vanskelig relasjon til sine foreldre, vil av naturlige grunner stenge av for kontakt. Det er barnet som stenger av, selv om det er mindre enn 1 år når dette skjer. Det er derfor kun barnet selv som kan åpne opp det en gang ble stengt. Å arbeide med barndom betyr ikke å klandre foreldre. Klandrer man foreldre er man et offer, og stuck.

Selv om vi ikke vet hvorfor vi har de plager de har, kan vi løse dem. Plagene sitter i kroppen, derfor må vi fokusere på de plager vi har for å løse dem. Når vi starter på denne prosessen oppleves det som at vi er fanget av lenker. Og med hendene som verktøy kan vi ikke bryte ut av dem.

Når man har tatt valget om å hjelpe seg selv, med de konsekvenser som dette innebærer, begynner man etter hvert å oppdage svake punkter i lenkene. Man oppdager også hvordan man kan øke sin indre power. Og en dag er man sterk nok til å bryte opp lenkene, slik at man kan gå ut av dem.

Man oppdager først da, at de lenker man hadde på bena, var det ingen andre en en selv som kunne løse.

Essensen med å være stuck er at man ikke ser hva man kan gjøre. 

Personer som er stuck plasserer seg selv i en av to undergrupper.
1. de som erkjenner at de selv har ansvar for egen situasjon, og tar grep i livet for de vil ut av det. Innerst inne vet de hva de skal gjøre, når de klarer å ta valget om å hjelpe seg selv. Det er kun det indre kompass som kan lede dem ut.
2. de som er offer, og skylder på noe utenfor en selv. De søker all hjelp de kan få der ute, hjelp som ofte varer en periode, sjelden varig. Det er først når de gir opp å lete etter løsningen der ute, de kan finne løsningen i seg selv. Ingen der ute, kan fikse det som er i ubalanse inni en selv.

Når jeg selv ble syk kunne ikke fastlegen hjelpe meg. Medisiner kunne dempe plagene, men ikke løse mine indre knuter. Heldigvis fant jeg alternativ medisin. Det hjalp. Uten denne hjelpen ville jeg nok vært uføretrygdet i dag. Levd et liv med noen gode dager, andre dager på benken.

Min stahet, som jeg trolig utviklet i barndommen, ble min redning. Når jeg ble syk og stuck, nektet jeg blankt å endre min identitet til å være  syk – et offer for sykdom. Reisen jeg startet på var ikke enkel. Det var som å ro en båt mens man bygget den. En reise inn til meg selv. En reise hvor jeg fikk lære å gi slipp.

Lyst å lære mer- kom på kurs på Balanzen AS eller meld deg på yoga, kom til samtaler, delta på study group eller growing circle i Reconstructive, inviter meg til å holde foredrag.

Les mer:
www.balan-zen.no
www.reconstructiveschool.no
Facebook: balanzenas
mail: hildur.vea@balan-zen.no
tlf  45 66 21 18

Hildur Vea, phd.
Veavågen den 28 april 2018

© 2019 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)