Refleksjon om manipulasjon

8. april 2018

Lett å bli manipulert når man lever i tankene og ikke i kroppen: det er kroppens reaksjoner som viser oss sannheten. 

Ingen liker å bli manipulert. Da føler vi oss lurt. Man kan også føle seg dum. Vi blir manipulert når vi blir lurt til å tro noe som ikke er sant. Eller lurt til å gjøre noe som vi egentlig er uenig i, dersom vi hadde hatt all sann informasjon foran oss.

Ofte blir manipulasjon knyttet opp til mønstre i personligheten som kalles for psykopati og narcisissme. Dette handler om personer som bruker andre personer for å ivareta egne goder.

I denne blogg vil jeg ta utgangspunkt i et tredje mønster i personligheten. Det handler om traumer. Traumer skaper som kjent blokkeringer i vår psyke. Slike blokkeringer inneholder sterke ubehagelige reaksjoner. De er knyttet til situasjoner hvor vårt nervesystem overveldes, ofte i en relasjon. Situasjoner vi er dypt uenig i, og som likevel skjer det som skjer mot vår vilje.

Manipulasjon på grunn av traumer er som annen manipulasjon ofte skjult, fordi ellers ville den blitt avslørt. Noen ganger manipuleres vi av personer i maktposisjoner. Vi har da lett for å tenke at de vet sikkert bedre enn meg. Eksempler på slike maktposisjoner kan være foreldre i forhold til barn eller myndigheter i forhold til en befolkning. Vi kan også oppleve manipulasjon i relasjoner innenfor familie og arbeidsliv.

Alle har vi denne erfaringen av å ha trodd noe, som faktisk viste seg å være usant. Fenomenet er mye vanligere enn man tror. Faktisk er det slik at mye psykisk smerte handler om dette. Mønstre som vi utviklet som barn, ofte før 6 år. Mønstre som hjalp oss å overleve. Mønstre som gjorde at vi stengte av noe i oss selv. Som barn stoler man på foreldre, på de voksne. Vi stoler blint på at de vet sannheten. Man har egentlig ikke andre valg.

Det er denne form for manipulasjon denne blogg tar opp. Når man bare presenteres for en sannhet. Når du ikke har annen informasjon enn denne ene siden av en sak, når du selv skal ta valg.

Noen er lettere å manipulere enn andre. Det er personer som lever i tankene, og ikke i kroppen. Det er kroppens reaksjoner, følelser og kroppsfornemmelser, som viser oss sannhet. Det er følelsene som er kroppens kompass. Uten kontakt med egne følelser er man et skip uten ror. Man klarer seg godt på sjøen, men det er bølgene og vindene og ikke kaptenein som styrer skuta.

Slik jeg ser det handler manipulasjon ofte om ubevisste prosesser. Det var først etter at jeg som voksen begynte å jobbe med meg selv, og fikk kontakt med følelsene mine, at jeg forstod dybden i manipulasjon i mine relasjoner, i det sammfunn jeg er en del av.

En av fellene jeg selv gikk i, var å tro på personer som snakket med stor overbevisning. Før jeg fikk kontakt med meg selv klarte jeg ikke å skille mellom følgende situasjoner:
– de som som var ærlige og snakket med integritet
– de som snakket meg etter munnen
– de som snakket seg ut av noe

Kroppen vår lyver ikke, det kan tankene våre gjøre. Jeg skrev en tid tilbake en refleksjon om dette fenomenet som jeg kalte traumelyging. Den tar opp hvor slitsomt det er å forholde seg til personer som er falske.

TRAUMELYGING
Et merkelige fenomen i menneskepsyken, er de personer som lyver og tror på egne løgner. De er vanskelige å avsløre, fordi energien bak ordene samsvarer med det de sier. De fremstår dermed som troverdige og seriøse. Helt til en erfarer et manglende samsvar mellom liv og lære.

Dette handler om en overlevelsesstrategi. Jeg velger å kalle fenomenet for traumelyging. Essensen bak løgnene er å slippe unna noe. Det kan være å slippe å ta ansvar, slippe ta stilling til noe, slippe å si hva de mener. En lyver for å slippe unna et ubehag i nuet.

Er det så farlig i si noe høyt da –  spør du kanskje.

For noen personer kan de underligste ting oppleves truende, fordi det vi setter ord på vekker følelser i oss. Personer som har stengt av for sine følelser, kan bli satt ut av personlige spørsmål. Og når en blir satt ut, mister man seg selv. Det er svært ubehagelig.

Dette er en vanlig stressreaksjon som kalles freeze reaksjon, og som oppstår fordi en har en ubearbeidet hendelse, innestengte følelser og reaksjon i kroppen sin.

Traumelyging skjer med personer som mangler kontakt med sjelen sin, men kraften sin, med dybden i seg selv. Siden den kroppslige kontakten med egne følelser mangler, er de usikre på hva de skal si. De sier derfor noe for å slippe unna situasjonen som er ubehagelig. Innenfor rusfeltet er dette et kjent fenomen.

Traumelyging er et fenomen som omhandler personlige forhold. Det mest fascinerende med fenomenet er at det er ubevisst for personen selv. Det som er ubevisst er hvorfor en lyver for seg selv og andre. Det er egentlig ganske slitsomt å ha det slik.

Det er også slitsomt for de som skal samarbeide med dem. Noen ”traumelygere” tar på seg ansvar, uten at de følger det opp. Dette skaper kaos og frustrasjon for andre. Det kun de personer som traumelyger, som selv kan gjøre noe med dette. Det andre kan gjøre er å slutte å tro på løgnene. Når det er falske selv styrer, nytter det ikke å snakke fornuft.

«Fornuftige» samtaler vil ofte føre til at personen
– er enig med at dette må en slutte med
– og nå skal en skjerpe seg
– og at det skal aldri skje igjen
– og denne ganger holder en løftet.  Got it? 

Manipulasjon fra myndigheter

Mens jeg skrev min doktorgrad oppdaget jeg også at jeg hadde latt meg bli manipulert av de norske myndigheter. Det system vi har i Norge og i den vestlige verden, det skolemedisinske systemet, var ikke så helhetlig som det fremstod.

Jeg forstod dette etter at jeg hadde bestemt meg for å forstå hva kvantefysikk handlet om. Jeg tenkte at som forsker var dette viktig å forstå, selv om det ikke er enkelt. Kvantefysikken viser at den minste delen av menneske er en kvante, og at en kvante er samtidig både energi og fast materie. Vi er med andre ord både en energikropp og en fysisk kropp. Alle vet dette. Alle har tanker, følelser, hukommelse, bevissthet, livskraft, sjel.

Oppdagelsen min var at kunnskapen om kroppen som energi ofte ble tilsidesatt når man skulle forske på og undervise om mennesket. Kunnskap som tok utgangspunkt i den metafysiske delen av mennesket ble ofte fortiet eller stigmatisert som placebo effekt. Som om dette var verdiløst.

Jeg forstod at det kart jeg var utdannet innenfor, skolemedisin, var mangelfullt. Kvantefysikkens forskere påviste dette på 1940 tallet. Det å bare vektlegge en forståelse av menneske, når forskningen har to ståsteder, opplevde jeg som manipulasjon.

KART OG TERRENG
Vi kan bruke metaforen kart og terreng for å tydeliggjøre mitt poeng. I den sammenheng er mennesket terrenget, forskning og kunnskap om menneske kart.

Spørsmålet er: hva gjør vi når kart og terrenget ikke stemmer. 

I naturen er det lett å finne dette svaret. Det er alltid terrenget vi stoler på. Men det underlige er, at i helsevesen og akademia setter man forskningsmetoden foran mennesket, man snur verden på hodet.

Min undring er: Hvorfor tviholde på en perfekt metode når den ikke klarer å fange den virkelighet som er. 

Dersom man åpner opp for å forstå menneske som energi – hva kan skje da? Vil vil da åpne dørene for annerkjennelse av alternative måter å forstå menneske på, og som følge av dette alternative måter å løse menneskets problemer.

Hva er galt med det spør du kanskje. 
Ingenting er galt med det. Tvert imot kunne mange flere fått bedre helse. Som nasjon ville vi brukt minre penger på helse.

At dagens forskningsmetoder ikke påviser effekt av slike metoder handler nødvendigvis ikke om praksis. Det kan faktisk handle om forskningsmetoden. Dilemma er at de forskningsmetoder som gir oss evidenbasert kunnskap, ikke samsvarer med kvantefysikk.

Det kan HØRES fornuftig ut når myndigheter hevder at de bare støtter metoder som har evidens i forskning. I mine ører høres det ofte ut som man forsøker å omforme et terreng, slik at man kan bruke sitt kart. Jeg kaller dette fenomenet manipulasjon, selv om det ikke er gjort av uvitenhet, og med de beste hensikter.

Som samfunn trenger vi å våkne. Når kartet ikke stemmer med terrenget, er det kartet som må endres. Vi har klart det før. Røykeloven og «me too» kampanjen har vist at det umulige er mulig.

Vi kan alle gjøre noe. Vårt sterkeste våpen er å leve vår egen erfaring. Utvikle oss selv innefra. 

Velkommen til samtale, yoga, samtalegruppe, og kurs ved Balanzen og ved Reconstructive skolen i Norge.

Hildur Vea, phd
Veavgen den 8. april 2018.

Daglig leder Balanzen AS.
Lærer ved og leder av Reconstructiveschool i Norge. www.reconstructiveschool.no

© 2019 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)