Kan du gi slipp på indre stress – del 1

10. september 2018

Nostalgi. 10 år gammel fikk jeg min egen sykkel. En grønn mini sykkel. Kjempestolt. En ny sykkel, ingen andre hadde eid den før meg. Jeg var vant til å arve utstyr. Det var litt andre tider å vokse opp på 60 tallet, enn det er i dag.

Bruk av telefon var også annerledes. Min første telefonsamtale tok jeg ca 5 år gammel. Jeg husker det enda. Jeg løftet av det sorte røret, dro den svarte knappen ned en gang og to. En dame på telefonsentralen sa hallo, og jeg sa navnet på den jeg ville snakke med, så satte hun meg over. Noe var enklere før.

Når man skal lære å gi slipp på indre stress, må man også forholde seg til minner. Minner som vekker reaksjoner i oss.

Det er prosessen med å bearbeide slike minner som gjør at man lærer teknikken med å gi slipp på indre stress. 

Mye har endret seg siden 60 tallet. Det som ikke har endret seg, er at jeg fortsatt bærer på indre stress fra den tid. Mye mindre i dag enn for 10 år siden. Men noe gjenstår.

Å lære å sykle er en ferdighet. Også evnen til å gi slipp på indre stress er en ferdighet. Man må øve og praktisere skal man lære det. Mange som går på Balanzen kan allerede teknikker som gir slipp på stress. De møter seg selv, den indre kroppen, en teskje om gangen, i yogatimer, samtaler eller på kurs. Etter hvert som man blir kjent med seg selv, blir det mindre og mindre skummelt å møte det indre stresset.

Det er endringen som skjer i kroppen som er tegnet på om man har klart å gi slipp på indre stress. Ikke metoden. 

Hvis man spør folk på gata hvordan de mestrer stress så får vi ulike svar. Noen trener, noen er kreative, noen går i naturen eller hagen, andre går på yoga. Alle disse metodene kan være metoder som gir slipp på indre stress. Men de kan også være metoder som gjør at vi fortrenger indre stress. Det som kalles overlevestrategier.

Selv trente jeg flere dager i uka i flere år, før kroppen min ikke orket mer. Jeg møtte veggen. Jeg forstod ingenting. Jeg haddde gjort det rette, trodde jeg, og likevel virket det ikke. Jeg fikk mer krefter av trening de første årene, men ikke det siste. Tvert imot tappet det kreftene mine. Jeg ble sliten av å trene.

I dag kan jeg se hva som skjedde. Jeg hadde mye indre stress. Og trengte egentlig ro. Men istedenfor gav jeg kroppen min enda mer fysisk anstrengelse. Selvsagt tappet dette meg.

Jogging og andre øvelser som har lite fokus på bevissthet løser i mindre grad opp indre stress enn yoga og øvelser som kombinerer fokus på kropp og bevissthet.

Jo bedre du kan fokusere på energien i kroppen, jo mer virksom er den på å løse opp indre stress. Derfor virker yoga annerledes enn jogging. 

Jeg møter i dag mange slitne klienter som er i samme situasjon som jeg var i for 10 år siden. Selv om de er fysisk aktive opplever de verken mer energi eller indre ro. Det som mangler er å bli kjent med egen kropp, egne behov, lære å finne indre kraft. Det er her nøkkelen til varig endring ligger.

Å løse opp indre stress er en kroppslig ferdighet på samme måte som å sykle. Det virker på samme måte, enten kan du det eller kan du det ikke.Hvis du kan det har du trent på det en stund, før du fikk det til.  

Indre stress er noe som finnes inni deg. Det har ulike forklaringer, og det kan løses opp på ulike måter. Har du ikke lært å møte det som skjer som barn, de fleste har ikke det, har du trolig lagret stress i kroppen hele livet. Da kan du som voksen lære å gi slipp.

Det er en viktig forskjell mellom å løse opp indre stress og det å fortrenge det. Når man løser opp indre stress, forsvinner tankestress og de plager som var knyttet til stresset. Når man fortrenger indre stress, er stresset eller ubalansen i kroppen fortsatt. Man bruker krefter på å holde stresset vekk fra bevisstheten. Derfor blir man sliten. Selv om man sover om natten, våkner man sliten. Selv om man ikke arbeider er man utslitt. Man bruker da alle kreftene man har på å holde borte fra bevisstheten noe vanskelig. Ubevisst selvsagt, ellers ville ikke dette vært så utfordrende som det faktisk er.

Fortrenging som metode er nyttig ved kriser. Vi trenger denne evnen når vi overveldes av det som skjer i livet. Men, det som er fortrengt, vil dukke opp i bevisstheten som indre stress når livet roer seg.

Det er livet som setter seg i kroppen, sykdom har oftest røtter til indre stress. 

Noen lever et liv i unngåelse. De lever slik at de unngår å bli trigget. En ubevisst prosess viste min phd meg. Selv om man er sykmeldt eller uføretrygdet, og har dagene fri, er man langt fra fri. Man er styrt av plagene ved å ta hensyn til dem eller leve slik at man ikke trigger dem.

Når man lærte å sykle falt man og fikk skrubbsår på knærne. De grodde ofte fort. Det er også en ufarlig risiko forbundet med å lære å gi slipp på indre stress. Man kan risikere å bli overveldet og miste seg selv, en kort periode. Jeg snakker ikke om psykose. Jeg snakker om samme reaksjon som man får når man trigges.

På sykkelen må man lære å holde balansen. Ved indre stress må man lære å gå inn og ut av egne følelser. Men andre ord, kunne stoppe en reaksjon, hvis den kommer i en upassende situasjon. Man lærer dette best sammen med noen som kan det. Det er vanskelig, men ikke umulig å lære alene.

Alle som har velger å møte indre stress utfordrer komfortsonen. Da dukker monkeymind opp. Den delen av oss som IKKE vil ha forandring. Den delen av oss som produserer sabotørtanker uavbrutt. Den delen som sier:
1. Du får det sikkert ikke til (lett og tro dette, å glemme at man skal faktisk lære det fordi man ikke kan det)
2. Ikke rot i det gamle, se fremover (lett å like denne ideen, selv om det ikke er mulig å rømme fra seg selv uten å miste seg selv)
3. Har ikke tid i dag (alltid vinnertanke)
4. Orker ikke, har ikke overskudd til dette nå (også vinnertanke, lett å glemme at man kan gjøre pusteøvelser på benken)

Monkeymind liker det gamle, selv om det er skadelig for oss. Monkeymind er skeptisk til det nye, selv om det er veldig bra for oss. Vi må derfor overvinne monkeymind når vi skal løse opp indre stress.

 

 

Hva er det egentlig som stresser oss?

Når jeg møtte veggen, forstod jeg min slitenhet som en for travel hverdag. I tillegg til jobb var jeg i gang med en doktorgrad. Det var lett å tro at det var dette som gjorde meg sliten.

Jeg ble sykmeldt, hadde dagene fri, men forble nesten like sliten. Etter 6 måneder forstod jeg at jeg trengte noe annet enn fri fra jobb om jeg skulle komme tilbake i balanse.

Det var indre stress som gjorde at jeg møtte veggen, ikke studiene. Mitt indre stress var en kombinasjon av hendelser på 60 tallet, og stress i familien. Det var noe jeg ikke holdt ut. Derfor ble jeg syk.

Jeg projiserte det uutholdelige på jobben, en vanlig menneskelig reaksjon. Selvsagt var det ufine situasjoner på jobben, ellers ville jeg ikke trodd på min egen projeksjon. Men, det å være sykmeldt og fri fra jobb løste ingenting. Bortsett fra at jeg da ikke lenger ble trigget på jobben.

Hvis den forklaring du har til dine plager, ikke løser dem, er det noe annet som plager deg. 

Min første tanke når jeg møtte veggen var: dersom bare andre hadde vært annerledes. Jeg gikk rett inn i offerollen (ubevisst), en maktesløs posisjon. Stuck.

Kan le av det i dag. Livets læring er den beste utdanning. 

Min redning var at jeg forstod at jeg måtte ta tak i symptomene mine, skulle jeg ut av dette. Livskraften våknet i meg når jeg ble kjent med kroppens reaksjoner, ble venn med alle plagene. Plagene hindret meg i å fortsette å leve det uutholdelige. I dag er jeg takknemlig for all læringen dette gav meg.

Dersom du har sterke plager, kan det være at din kropp trenger å rope så høyt for at du skal høre. Jeg trengte å møte veggen for å bli i stand til å møte meg selv.

Dilemma når man kjemper med seg selv, med indre stress, er det alltid det som ligger i underbevisstheten og styrer, som vinner kampene. 

Ved å møte symptomene våre er vi på rett spor, fordi de leder oss mot vår underbevissthet. Har du mye tankestress, må du lære metoder som gjør at du finner ro nok til å høre din indre stemme. Ikke uvanlig at yogakunder bruker et år på å ta kontroll over tankene. Man vinner over monkey mind til slutt.

Monkeymind elsker folk som er skeptisk til yoga. Den gir oss tanker som:
– det er en religion, styr unna (skape frykt og usikkerhet)
– du får det sikkert ikke til (leder ditt fokus til å stå på hodet eller sitte i lotusstilling i en time, og vekk fra essensen om at yoga gjør deg hel, sterk og gla)
– kristne kan ikke gå på yoga (lokal variant, lett å tro på Karmøy, ikke i Bergen)
– du mangler tålmodighet (lett å tro på for rastløse)
– yoga passer ikke for deg (alltid vinner)
– yoga er kjedelig (sikker vinner hos de med mye indre stress)

Yoga handler om å bli kjent med oss selv, gi slipp på indre stress, slik at vi bedre er i stand til å leve i samsvar med egne indre behov. 

Egentlig forstår jeg ikke hvorfor vi ikke innfører yoga i samfunnet på alle nivåer, ut fra dette perspektivet. Lære folk å kjenne seg selv. Alle som får betaling for å hjelpe andre burde vært opptatt av dette. Alle som utdanner folk som skal hjelpe andre burde vært opptatt av dette. Yoga hjelper folk å bli jordet, bli integrert i seg selv.

Det er prosessen med å være i kontakt med den indre kroppen (jording) som løser opp indre stress. 

Heldigvis kommer det stadig flere solide utdanninger som har fokus på traumer og indre stress, hvor personlig terapi er en viktig del av utdanningen.

Man kan ikke hjelpe andre med å løse indre stress, når man ikke kan løse eget indre stress.

Det er kanskje ikke tilfeldig at noen hjelpere fokuserer på hvordan leve med indre stress, istedenfor å tilby hjelp til å løse opp i dette. Mer om dette i en senere blogg.

Personer som har mye indre stress mangler jording. Slike personer kan medvirke til å skape stress og forvirring uten at de er klar over det. Uten jording er man styrt av sine overlevedeler. Her er noen eksempler. Variasjonene er uendelige.

Overleve deler gjør at personer
– sier noe og gjør noe annet, for å unnslippe ubehag. De lyver, men ser ikke selv at de lyver, de tror på tankene sine. Traumelyging kalles fenomenet.
– ikke tar ansvar for egne følelser. De forstår situasjoner som at andre behandler dem ufint. Dette gir dem rett til å være sur, sint, avvisende, belærende, kontrollerende og så videre. Projisering heter det.
– har for høye forventninger til andre. De kan bli stressa, kritiske, klagende, når andre ikke lever i samsvar med deres forventninger. Deres misnøye kan bli en gift for det sosiale miljø.
 blander sammen trigger og det som det handler om. Mikser personer i fortid og nåtid. Forskyvning heter det.
– fortrenger sine følelser, ofte sitt sinne. Bruker istedenfor motstand som strategi. De gjør konsekvent nesten det som er avtalt. Vekker irritasjon, men skjuler sin sabotasje. Passiv aggressiv heter det.
– tåler ikke taushet – må snakke hele tiden. Holder borte indre stress ved å ta alt fokus. Om det er interessant for andre er helt uvesentlig. De skjuler sin respektløshet og manipulasjon ved å fremstå som snille og sjarmerende. De tar energien din uten at du klarer å beskytte deg mot det.

Vi har alle overlevedeler som styrer oss. Alle.

Forskjellen er i hvor stor grad disse styrene livene våre. Integriteten til en person som er styrt 20 prosent av sine overlevedeler er veldig annerledes enn en som er styrt 80 prosent av sine.

Vi kan bli stresset av personer som ikke er jordet. Men vi kan ikke endre dem. Brukes du som hobbypsykolog, kan du oppfordre dem til å søke hjelp. Går du selv på yoga kan du invitere dem med.

Ingen andre enn oss selv kan løse eget indre stress.  

Del 2, kommer om noen dager.

Veavågen den 11. mai 2018. Hildur Vea, phd.
En samlet oversikt over blogginnlegg finner du her.
Ønsker du de nye blogger tilsendt på mail, velger du lenken nedenfor: Add us to your address book.

Velkommen til:
1. Balanzen. vi tilbyr yoga, samtaler, gongbad, healing sirkel og puust yogalærerutdanning.
2. Reconstructive skolen i Norge. Vi tilbyr samtaler, studiesirkel (leser la Maga), growing cirlcles (dags og helgekurs) og studiegruppe; 3 ganger høst 2018 og 3 ganger vår 2019.

© 2019 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)