Når man ikke rekker en hjelpende hånd – om livets smerte og følelser

10. september 2018

Det er hjerteskjærende å søke hjelp for å oppdage at den som skal hjelpe heller ikke forstår det man selv så desperat forsøker å endre i seg selv. Selv om hjelperen rekker ut en hånd, klarer man ikke ta den. Det er noe som mangler.

Motivasjon for å skrive denne blogg kom fra vitneutsagn: «unge som selvskader seg og trenger legehjelp kan oppleve å bli sydd uten bedøvelse». Hjerteskjærende å høre. Denne blogg handler ikke om ikke selvskading, men følelser. Hva plagsomme følelser kan skyldes, og noe om hvordan man kan løse opp uutholdelig smerte.

Jeg har siden 2006, når jeg selv møtte veggen, studert tema når livet setter seg i kroppen. For å gjøre en lang historie kort: livet handler om følelserDet som er vår smerte (følelsene), kan bli våre beste venner, selv om det overhodet ikke føles slik i den uutholdelige smerten. 

Kort om min bakgrunn: 
I 2006/2007 opplevde jeg også at de fagfolk jeg kontaktet ikke var i stand til å hjelpe meg. Tanken på å være syk resten av livet var skremmende. At livet skulle være ferdig i en alder av 45 var en uutholdelig tanke. Min redning ble at jeg søkte videre til jeg fant den som kunne hjelpe.

Min behandler sa: «når du kom inn dørene ble jeg så kvalm at jeg ikke visste om jeg orket å behandle deg». Da hun fortalte dette ved timen slutt – ble jeg kjempeglad. Endelig hadde jeg funnet en person som forstod hvor vanskelig det var å leve i min kropp. I ettertid ser jeg at dette var helt avgjørende for min bli frisk prosess: å møte en person som forstod meg og som viste meg at mine reaksjoner var normale.

Det har tatt meg lang tid å forstå at det er livets, ofte normale, hendelser som setter seg i kroppen. Jeg var jo som andre i helsevesenet opplært til å tenke problemer løsrevet fra levd liv. Endringen skjedde i meg i 1997. Da leste jeg doktorgraden til Anne Luise Kirkengen, 400 tettpakka sider med utallige eksempler på kroppens måte å snakke på gjennom symptomer, gav en innsikt som endret meg. Jeg forstod at våre symptomer kan lede oss til det som smerter oss. Denne innsikten var viktig da jeg selv møtte veggen 10 år senere.

Min egen healingprosess har vært like viktig som mine utdanninger. Min erfaring er basert på
– utvikling av egen bevissthet
– doktorgrad i folkehelsevitenskap (om traumer, seksuelle overgrep, helse og anmeldelse)
– 4 psykoterapi utdanninger: gestaltterapi, traumeterapeut/konstellatør, SE terapeut, Reconstructive.
– ulike utdanninger som yogalærer.
– 9 års erfaring som psykoterapeut i egen praksis.

Følelser er energibølger
De oppstår som en reaksjon på noe som skjer. Ofte handler det om relasjon, men vi kan også selv skape følelser. De fleste har opplevd at at de kan tenke tanker som skremmer, eller som gjør oss glade. Alle har derfor også erfart at følelser er noe som går litt rundt i kroppen og så forsvinner de av seg selv. Mange følelser kommer og går helt uproblematisk.

Når vi overveldes av følelser
Når vi opplever hendelser som overveldes oss, blir det ofte for mange følelser på en gang. Kroppen er da laget slik at den automatisk stenger av for opplevelsen av følelser. Dette gjør at vi klarer å håndtere vanskelige situasjoner sånn noenlunde bra.

Men slike følelse forsvinner ikke. De lagres i vår kropp. Her kan de ligge i mange år. Men de kan også komme frem etter 1-3 år etter det vanskelige skjedde.

Hjelpe spørsmål:
1. Når opplevde du for første gang dette vanskelige som du nå strever med. Finn måned og årstall. Gå så 1-2 år tilbake i livet ditt og se om noe vanskelige skjedde da. Hvis kroppen din reagerer med ubehag når du tenker tilbake på det som skjedde, er dette trolig noe som er ubearbeidet og som skaper indre stress.

Smerteklump
En smerteklump er en indre oppplevelse av smerter et sted i kroppen. En smerteopplevelse som vedvarer og som man ikke forstår hvordan man skal løse opp. Ytre behandling gir sjelden varig lindring, kun midlertidig.

Min erfaring er at også de følelser som smerteklumper inneholder kan løses opp, men det tar litt tid. Nervesystemet vårt arbeider sent, det kan kun ta små endringer om gangen. Man løser opp i smerteklumper med å bli venn med den. Smerteklumper har noe å fortelle, og de trenger at eieren av kroppen lytter til det de vil fortelle.

Man må da bruke teknikker som gjør at den som eier smerteklumpen kan forholde seg til passe doser om gangen. 

Hvis man skal spise en elefant, er dette mulig om man lar det ta den tid det tar. Dette er teknikker som en lærer sammen med en terapeut, som gjør at man kan selv kan styre det å gå inn og ut av følelser.

Smerteklumper oppstår i vanlige hjem
Det er to former for indre smerte som mange opplever knyttet til barndommen. Det ene er noe man er påført, dette er hendelser noe som har skjedd. Hvis slike hendelser er overveldende følelsesmessig, er det stor sannsynlighet for at dette gir indre stress senere i livet.

Eksempler på slike hendelser er hendelser som skaper økt stress i hjemmet. Det kan være: sykehusopphold, skilsmisse, rus i hjemmet, besteforeldre som er syke/dør, foreldre mister et barn/abort, man får søsken ganske tett, eller søsken som trenger ekstra omsorg. Normale hendelser men som likevel kan gi indre stress.

Den andre formen for indre smerte oppstår når barn ikke får den omsorg de trenger. Barn trenger kontakt, de trenger tilknytning, de trenger å bli verdsatt som den de er.

Dette er kvaliteter som er noe annet enn å være i samme rom. 

Barnet vil føle det når disse behovene er møtt. Møtes ikke disse behov skaper dette lengsler i et barn. Slik lengsel fortrenges, og lagres som indre stress i voksne kropper.

Dersom man som person ikke har opplevd det å bli verdsatt, opplevd kontakt og tilknytning som barn, er man ofte ikke i stand til å gi dette til sine egne barn.

Man kan ikke gi videre noe man selv ikke har.

Slik går lengsel etter kontakt og tilknytning i arv. Dette gjelder oss, våre foreldre, våre besteforeldre, osv. Men, man kan, om man vil, åpne opp for følelsenes verden som voksen. Da kan man praktisere det, slik at egne barn lærer det.

Smerteklumper kan arves
Vi er alle tilknyttet vårt familiesystem (foreldre, søsken, besteforeldre, deres søsken, oldeforeldre). Et familiesystem har sine egne usynlige lover for balanse.

Hvis en person i familiesystemet gjør noe urett mot en annen person, eller lar være å bearbeide noe vanskelig som skjer, kan slike uløste floker arves av yngre medlemmer i samme familiesystem. Fordi systemet er en kraft som hele tiden søker å være i balanse.

Eksempler på slike innviklinger som oppstår, når man ubevisst bærer skjebnen til andre, er både hendelser og sykdommer.
– Det kan være at dersom en bestemor fikk et barn utenfor ekteskap, kan et barnebarn oppleve å skille seg mens hun går gravid. Opplevelsen alenemor er lik.
– Det kan være at en mor mister et barn (abort), og ens datter opplever en uutholdelig tristhet som man ikke kommer ut av. Opplevelsen sorg er lik.
– Det kan være at en kvinne mister sin mor veldig ungt, noe som skaper en lengsel i henne etter å dø. Denne lengselen kan fanges opp av hennes ektefelle, som tar selvmord.
Eksemplene er utallige. Og ofte ufattelige for den vanlige fornuft.

Det som sendes videre i generasjoner er alle de traumer og kriser som ikke er bearbeidet. Innviklinger kan gå flere generasjoner tilbake. Fenomenet kalles epigenetikk. Desverre tas problematikken sjelden opp av det offentlige helsevesen.

Typisk for innviklinger:
Hendelsen man opplever er ulik for den ens forfedre har opplevd, men den følelsesmessige opplevelsen er ofte svært lik.

Følelser og hendelser som er fortrengt og tabuisert sendes ofte videre nedover i generasjonene.

Her er en lenke som viser mer om epigenetikk. Den gir deg noen gode spørsmål du kan stille deg selv som kan hjelpe deg å se om du er innviklet  Mark Wylonn: It did`t start with you. (30 min)

Hvis et barn har symptomer på indre stress må vi spørre hvorfor, og ta inn over oss at forklaringen ofte ligger utenfor barnet. Det kan handle om oss som foreldre (for mye indre stress), det kan handle om vårt eget familiesystem. Man vet ikke dette før man har sjekket det, fordi det er usynlige prosesser. Gabor Mate om ADD. (2 min)

Smerteklumper oppstår underveis
Vi opplever alle hendelser i vår hverdag som smerter. Ekstra vonde hendelser er mobbing, overgrep, omsorgssvikt, fattigdom eller miste noen man er glad i. Mange barn opplever i dag at foreldre skiller lag. Dette er hendelser som blir til traumer om man ikke får bearbeidet alle de følelser som de skaper i kroppen.

Traumer er da forstått som reaksjoner etter hendelser som vedvarer selv om hendelsen er ferdig. Den vanligste grunn til traumer er at vi overveldes, og at vi ubevisst og automatisk stenger av for følelser for å håndtere situasjonen.

Triggere skaper forvirring 
En trigger er noe som utløser automatiske reaksjoner i oss. Vanligvis handler dette om hendelser i nåtid som trigger noe som er ubearbeidet i oss. Vi får derfor en dobbel reaksjon.

Dersom du ikke klarer å løse opp i en situasjon, men den vedvarer selv om du tror du forstår hva det handler om, kan det være at du opplever en dobbel reaksjon. En dobbel reaksjon er en reaksjon på noe som skjer i nåtid samtidig som det trigger noe som er ubearbeidet i oss. For å løse dette må vi går til det som er ubearbeidet. Inntil dette er løst, vi vi ofte oppleve hendelser som gir oss de samme reaksjoner igjen og igjen.

Hjelpe spørsmål:
2. Kan jeg ha opplevd noe som kan gir meg slike følelser tidligere i livet? Kan noen i min familie ha opplevd noe som gir slike følelser?

Vi skaper selv smerteklumper
Smerteklumper fra barndommen oppstår også fordi vi skaper dem selv. Som barn er vi eksperter på å tilpasse oss de omgivelser vi vokser opp i for å sikre tilhørighet. Dette gjelder foreldre, skole, religion, sosial miljø. Vi utvikler da mønstre og levemåter som fungerte for oss når de ble utviklet, men som ikke fungerer for oss som voksne. Dette er situasjoner hvor vi handler på autopilot. Selv om vi vet at dette ikke tjener oss klarer vi ikke stoppe. Selv om en annen del av oss egentlig ønsker å handle på en annen måte. Noen av livets program kan gi oss uutholdelig smerte til vi endrer oss.

Det handler om oss selv
Som barn er det naturlig å skylde på andre. Men dette hjelper ikke med smerteklumper. De sitter i vår kropp, og det er kun vi selv som kan løse dem opp. Vi trenger hjelp, men må selv ville gjøre det. 

Det kan godt hende at foreldre har skuffet oss, såret oss, gjort noe som smerter oss. Når vi får tak i hvilke følelser dette har gitt oss, slipper følelsene. Vi kan ofte løse slike situasjoner uten å involvere foreldre. Men, noen ganger er det rett å si fra om ting, for å bevare egen selvrespekt.

Men man kan aldri avvise andre personer uten å samtidig avvise deler av seg selv. Eneste løsning til å bli fri er å gi slipp på følelsene. 

Før man tar valget om at man er villig til å kjenne på følelser, er man stuck. Husk at å kjenne følelser handler om små doser, ikke overveldelse.

Man må løse opp de spenninger som sitter i kroppen. Dette gjøres innenfra, ikke utenfra. 

Er man stuck i en offer rolle er det lett å tenke at andre skal gjøre noe for at man skal komme ut av det. Slik virker desverre ikke kroppen.

Man må selv bli kjent med egen kropp. Lære å løse dette fra innsiden. Du trenger derfor hjelp av noen som kan innenfra perspektivet. 

Anbefaler varmt å starte med yoga. De som opplever at yoga skaper for mye stress, kan starte med vanlig trening til man er klar for å gå på yoga. Yoga er annerledes enn vanlig trening fordi man i yoga har fokus innover i kroppen. Samtidig som man i små doser gir slipp på spenninger.

Hvis det stress du vil løse opp sitter i kroppen, må du ha fokus innover. 

Du kan fortrenge stresset med å ha fokus utover, men det løser ikke noe. Så snart livet faller til ro, vil stresset besøke deg på ny.

Indre stress er en beskjed til deg fra deg selv.
Indre stress har noe å fortelle. Det trenger en som lytter. 

Min erfaring er at vårt indre stress trenger et vitne (oss selv) til det vi har opplevd før det slipper taket. Det kan gå veldig fort å ta ut følelser. Candance Pert som har forsket på følelser sier at det kroppslig tar 90 sekunder. Jeg har erfart dette, men oftere er det at man gir slipp en teskje om gangen.

Prosessen med å gi slipp på egne følelser involverer ofte å forstå seg selv på en ny måte. Det er den kroppslige erfaringen ved at spenninger slipper taket som viser oss hva som plaget oss. 

Som mennesker forkludrer vi ofte livet for oss selv. Vi har lettere for å gå til tanken for å søke svar enn til kroppen. Gjør man dette er man stuck. 

Å snakke om følelser er noe helt annet enn å erfare følelser. 
Denne forskjellen er ABC for den som vil ut av en plagsom følelsesmessig tilstand.

De fleste som strever med indre stress og plagsomme følelser trenger en veileder/terapeut for å komme ut av det. Hadde dette vært enkel ABC, ville man ikke blitt så stuck.

Min egen følelsesmessige reise
Som barn ble jeg innlagt på sykehus 14 mnd gammel, kom hjem en mnd senere med gips på begge bena. Frem til jeg var 4 år opplevde jeg at 2 av disse årene med bena i gips eller strekk på sykehus. Mens andre løp rundt og utforsket verden, var jeg stuck og filosoferte. Jeg er i dag glad for utviklingen av min indre forståelse.

Som barn med gips var jeg tilpasset situasjonen, blid og fornøyd. Når man ser film av meg fra den tiden er kommentaren, du hadde det hvertfall ikke vondt. Min indre smerte var godt fortrengt.

Det var først som voksen at jeg forstod at hvordan mitt indre stress var knyttet til barndommen. Reisen med å forstå hvordan man kan gi slipp på det som sitter i kroppen, endret livet mitt. Jeg bruker i dag følelser som livets kompass.

Barndommens krise ble en gave når jeg fikk transformert opplevelsen. Følelser beskytter og informerer meg. Jeg vet at det er mulig å gi slipp på alle former for følelser og hendelser. Det tar noen år, men er verdt reisen.

Balanzen Karmøy og Reconstructiveskolen I Norge tilbyr samtaler, konstellasjoner og Reconstructive til de som ønsker å hjelpe seg selv. Vi har også workshops og samtalegruppe. Og ulike former for yoga, samt yogalærerutdanning. Varmt velkommen til deg som ønsker personlig utvikling.

Det fine med Reconstructive er at man kan jobbe med personlige tema i gruppe, samtidig som dette skjer på en måte som er skjult for resten av gruppen.

Selv har jeg lært utrolig mye om følelser gjennom egne og andres Reconstructive. Det å få være representant i andres arbeid gjorde at mitt eget (automatiske ubevisste) forsvar ble skrudd av slik at jeg kunne utforske hvordan følelser oppleves i kroppen på en trygg måte. Dette har også vært en utrolig spennende reise som har gjort at jeg har landet som meg selv i min egen kropp.

Alkymistens reise: snu det som er (av plager og smerte) til livets gull.

Veavågen den 9. sept 2018.
Hildur Vea, phd

Balanzen AS, Karmøy
Reconstructiveskolen i Norge 
Reconstructive International Integrative Holistic School

© 2019 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)