Utgangspunktet for samtalen er det som ikke fungerer i livet akkurat nå. Noen ganger er dette livskriser. Andre ganger handler det om indre blokkeringer som man ikke klarer å komme ut av på egenhånd.
Målet med samtalen er å bli mer bevisst på på hva som stenger for det livet som du ønsker å leve. Ofte trenger vi nye perspektiver, for å kunne se det som stenger for oss.
Livet har lært meg at vår egen sannhet finner vi i oss selv. Det er vår egen kropp som bekrefter hva som er sant og ikke sant. Derfor er et mål med samtalen å lære å forstå egne kroppslige signaler. Å lære å skille mellom en venstre hjerne bevissthet (tankebaser, mind, ego) med en høyre hjerne bevissthet (kropp, følelser, selv/sjel).
Hva som er årsaken til våre problemer vet vi ofte ikke, og vi trenger heller ikke vite. Dette kan vi slippe. Vi kan også transformere smerte uten at vi trenger å fortelle i detaljer hva som har skjedd. Overskrifter er ofte nok.
Å gi slipp på (transformerer) følelser og kroppslig ubehag er en kroppslig prosess. Vi vil av den grunn kjenne på ubehag mens prosessen pågår. Etter hvert som en blir kjent med seg selv og egne kroppslige reaksjoner, blir man venn med egen kropp. En forstår da at indre kraft og styrke, glede og indre ro bor inni en selv. Man finner disse skattene når man slipper taket i det som blokkerer for egen livskraft.
Samtaler er nyttig når de medvirker til endring i livet. Tegn på dette kan være kjenne på lettelse, forstår mer av egen situasjon, smerter slipper taket, har mer energi, har mindre uro, er mer konsentrert, sover bedre, mindre tankestress, mindre mage/tarm problemer, mindre svimmel og kvalm, mindre bekymret, med mere.
Endring tar tid. Dype endringer må du sette av tid til, og en snakker da om måneder, og ikke uker. En fin rytme for mange er en samtale per 2- 3 uke. Da får de anledning til å reflektere over det som skjedde, og prøve ut nye endringer.
Oppdatert 16. oktober 2021. Hildur Vea, PhD