Systemisk samtale

Denne metoden er utviklet av Hildur Vea, PhD. Vea har hentet inspirasjon fra ulike metoder som har kropp som forankring for den endring man søker. Vea forstod tidlig i sin karriere, rundt 2006, når hun tok sin masteroppgave, at det er livet som setter seg i kroppen. I sin doktorgrad intervjuet hun personer med seksuelle traumer, personer som sa de var feridg med overgrep. Dette vekket en interesse for hva er det egentlig som skjer, som gjør at vi kan løse opp i fastlåste reaksjoner (=reaksjoner som gjentar seg) i kroppen.

Det er livet som setter seg i kroppen
Metoden bygger på en tenkning om at det er livet som setter seg i kroppen, Våre psykiske reaksjoner er derfor en normal reaksjon på en ubalanse. En vanlig ubalanse er en situasjon som overvelder vårt nervesystem når det skjer. Det kan være at at vi er for unge til å kunne bearbdie det som skjer. Andre ganger er det som skjer for voldsomt, eller vi har for mange små hendelser som skjer innenfor en kort perioden.

Vi kan løse opp det fastlåste uten å vite hva som skaper ubalansen.
Målet med systemisk samtale er å bringe den hjelpesøkende tilbake til balanse. Dette betyr i praksis at vi må møte det som skaper ubalanse i oss. Ofte så vet ikke den hjelpesøkende hva det er som skaper ubalansen. I slike situasjoner er systemisk samtale veldig nyttig fordi vår metode gjør det mulig å arbeide med det ukjente ved bruk av markører. Tegnet på at en indre blokkering er løst er at symptomene eller de plagsomme reaksjonene forsvinner eller dempes.

Vår model: alle reaksjoner har en natulrig forklaring

1………………………….  2……………………………………………   3………………………………..  4…………

Årsak til ubalanse – symptom/reaksjon i kropp/hverdag – symptom satt i systmem = diagnose

Mens vanlig skolemedisin har fokus på å behandle symptomer og diagnoser, ofte ut fra pakketilbud, har systemisk samtale sitt fokus rettet mot  den ubalanse som skaper de plagsomme symptomer eller reaksjoner hos den hjelpesøkende.

Mens vanlig skolemedisin arbeider ut fra en tenkning om at plagsomme symptomer/reaksjoner oppstår ut fra sykdom = noe er galt med personen, tenker vi i systmemisk samtale at plagsomme symptomer/reaksjoner har en natulig forklaring. Vår erfaring er at når vi forstår hva plagene handler om, vil plagende dempes eller løse seg opp.

Vi kan kun løse en floke om vi går dit floken er = i kroppen

Vi må møte det vanskelige, men kun om vi gjør dette på en måte som ikke overvelder oss på ny, kan vi løse opp reaksjonen/blokkeringen. Systemisk samtale er derfor en skånsom metode. Vi identifiserer ubalanser ut fra nervesystemets reaksjoner, fight, flight og freeze reaksjoner. Da kroppen vil reagere med en FFF reaskjon uansett hva som skaper overveldelsen.

kroppen kan balansere seg selv

Systemisk samtale bygger på en tenkning om at kroppen kan balansere seg selv. Rollen til den som leder systemisk samtale er å forstå hva som skjer sammen med den hjelpesøkende. Vår erfaring er at traumer/uløste hendelser ofte trenger et vitne for at de skal løse seg opp. Og det vitne er den hjelpesøkende selv. Når man forstår hvordan man opplevde noe som har skjedd = følelser, vil oftest både plagsomme følelser og tankestress løse seg opp.

Systemisk samtale er en kroppslig metode. Den hjelpesøkende lærer å bli bedre kjent med seg selv. I likhet med kognitiv terapi arbeider vi også med tankemønstre, men vi ser på dem både i forhold til nåtid og fortid. Ofte, ikke alltid, har fastlåste tankemønstre røtter til bardnommen, og da er det hit vi må gå om vi skal løse denne floken.

Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap er like viktig

Systemisk samtale er en erfaringbasert i den betydning at den som leder samtalen kun kan hjelpe andre med de tema og de følelser som de selv har en kroppslig forståelse av. En som leder systemisk samtale er derfor en person som selv er i personlig utvikling. Vi forstår hvordan kroppen fungerer med å arbeide med egne tema. En som leder systmisk samtale vil derfor både ha forskningsbaserte og erfaringsbaserte redskaper.

Blokkeriing, ubalanser, indre stress, kriser, traumer, indre floker:

Vår erfaring når livet setter seg i kroppen er at dette oftest kan plasseres innenfor tre tema.
1. Tidlige traumer
2. Traumer – livets hendelser.
3. Systemiske traumer

Veavågen den 19. sept 2020. Hildur Vea, PhD

 

© 2020 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)