Systemisk samtale

Som fagperson har jeg hentet inspirasjon flere steder. En av de første og viktige inspirasjonskilder er lege og forsker Anna Luise Kirkengen. Hennes forskning viste at våre plager (symptomer) forteller noe om årsaken til disse plagene. Med andre ord er det en form for logikk, som er mulig å bruke for å hjelpe oss selv, når vi kjenner til denne.

En annen viktig inspirasjonskilde er Peter Levine, med SE Terapi og Stephen Porges med Polyvagal teori. Begge teorier utdyper hvordan vårt nerevsystem fungerer. Denne tenkningen er et viktig grunnlag for både systemisk samtale og BalanZe metoden.

Jeg har også hatt stor glede å lese alle bøker fra psykiater og forsker David R Hawkins, her har jeg lært mye om bevissthet. Om hvor viktig det er å forankre vårt arbeid i vår høyre hjerne bevissthet.

Den siste jeg vil ta med på denne korte listen er lege og forsker Gabor Mâte, hos han har jeg lært mye om sammenhenger mellom hendelser og plager, det vi kaller når livet setter seg i kroppen.

Når jeg tok min doktorgrad intervjuet jeg personer med traumer. Det som vekket en interesse var hvordan kan man legge fra seg svært vanskelige hendesler. Hva er det egentlig som skjer, som gjør at vi kan løse opp i fastlåste reaksjoner (=reaksjoner som gjentar seg).

Det er livet som setter seg i kroppen
Samtalene bygger på en tenkning om at det er livet som setter seg i kroppen, Våre psykiske reaksjoner er derfor en normal reaksjon på  noe som har skjedd. Det vanlige er at vårt nervesystem overveldes, noe som kan ha flere forklaringer. Vi var kanskje for unge til å håndtere det som skjedde, det skjedde kanskje for mye på en gang, eller det som skjedde var rett og slett for voldsomt å håndtere. Noen ganger blir vi hjelpeløse, fordi vi ikke har lært hvordan vi gjør det, når vi gir slipp på det som har skjedd.

Vi kan løse opp det fastlåste uten å vite hva som skaper ubalansen.
Målet med systemisk samtale er å bringe den hjelpesøkende tilbake til balanse. Dette betyr i praksis at vi må møte det som skaper ubalanse i oss. Ofte så vet ikke den hjelpesøkende hva det er som skaper ubalansen. Det finnes likevel gode hjelpeteknikker for slike situasjoner. Tegnet på at en indre blokkering er løst er at symptomene eller de plagsomme reaksjonene forsvinner eller dempes.

Vi kan kun løse en floke om vi går dit floken er = i kroppen

Vi må møte det vanskelige, men kun om vi gjør dette på en måte som ikke overvelder oss på ny, kan vi løse opp reaksjonen/blokkeringen. Systemisk samtale er derfor en skånsom metode. Det er en fin kombinering av kognitive teknikker og bevisstgjøring av følelser.

Kroppen kan balansere seg selv

Systemisk samtale bygger på en tenkning om at kroppen kan balansere seg selv. Rollen til den som leder systemisk samtale er å forstå hva som skjer sammen med den hjelpesøkende. Vår erfaring er at traumer/uløste hendelser ofte trenger et vitne for at de skal løse seg opp. Og det vitne er den hjelpesøkende selv. Når man forstår hvordan man opplevde noe som har skjedd = følelser, vil oftest både plagsomme følelser og tankestress løse seg opp.

Systemisk samtale er en kroppslig metode. Den hjelpesøkende lærer å bli bedre kjent med seg selv. I likhet med kognitiv terapi arbeider vi også med tankemønstre, men vi ser på dem både i forhold til nåtid og fortid. Ofte, ikke alltid, har fastlåste tankemønstre røtter til bardnommen, og da er det hit vi må gå om vi skal løse denne floken.

Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap er like viktig

Systemisk samtale er en erfaringbasert i den betydning at den som leder samtalen kun kan hjelpe andre med de tema og de følelser som de selv har en kroppslig forståelse av. En som leder systemisk samtale er derfor en person som selv er i personlig utvikling. Vi forstår hvordan kroppen fungerer med å arbeide med egne tema. En som leder systmisk samtale vil derfor både ha forskningsbaserte og erfaringsbaserte redskaper og forståelse.

Blokkeriing, ubalanser, indre stress, kriser, traumer, indre floker:

Vår erfaring når livet setter seg i kroppen er at dette oftest kan plasseres innenfor tre tema.
1. Tidlige traumer
2. Traumer – livets hendelser.
3. Systemiske traumer

Veavågen den 6. jan, 2021. Hildur Vea, PhD

 

© 2021 Balanzen AS – hildur@balan-zen.no – 45 66 21 18
Bleikmyrvegen 1, Veavågen, Karmøy (Se kart)